NKK har det overordnede ansvaret for hundeavl og hunderaser i Norge, men forvaltningen av den enkelte rase er delegert til de respektive medlemsklubbene. Raseklubbene har ansvaret for å utarbeide en rasespesifikk avlsstrategi (RAS) som skal bidra til tydelige definisjoner av målene raseklubben har for rasen, og skal være et verktøy for å sikre sunn hundeavl også i fremtiden. NKKs Avlsstrategi og Etiske grunnregler for avl og oppdrett er fundamentet RAS skal bygges på. Hensikten er ikke å innføre en rekke avlsrestriksjoner sentralt i NKK, men å lage en strategi for å nå NKKs målsetning:

“Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.”

De oppdrett og kennel du finner på denne hjemmesiden, er medlemmer av NKK og Nschk.

Ras dokument (Rasespesifikk avlsdokument)

Rasebeskrivelse for Schäferhund.

 

Jakten på den seriøse oppdretteren

Tekst: Inger Handegård. Denne artikkelen er også tidligere publisert i Hundesport 3 2012. 

Nye valpekjøpere får ofte råd om at de kun bør kjøpe valp hos en seriøs oppdretter. Spørsmålet er hvordan man kan klare å skille en seriøs oppdretter fra en useriøs en?

En oppdretter – hva er det?

Alle som har et valpekull, om så det er et resultat av en tyvparring, er en oppdretter per definisjon. Den som har sitt aller første valpekull er altså like mye en oppdretter som en som har mange kull årlig. En oppdretter er et samlebegrep som dekker alle som har valper, uansett mål og mening med valpekullet.

Det som skiller en seriøs oppdretter fra en useriøs en, er den genuine interessen for hund som den seriøse oppdretteren har. Ofte er også den useriøse oppdretteren svært glad i hunder, men ikke så mye at han/hun er villig til å bruke mye tid på å lære seg mer om genetikk, linjer, trening, fôring og valpestell. Enkle løsningene velges fremfor mer krevende, løsninger som gir et større økonomisk utbytte velges fremfor mer kostbare løsninger.

Problemet er å skille klinten fra hveten når man skal ut å kjøpe sin første valp. Mange av de useriøse oppdretterne er utstyrt med fantastiske talegaver. Når man snakker med dem finnes det ikke problemer, verken med rasen, avlshundene eller valpene. Ved førstegangs kontakt kan det virke som om det er den seriøse oppdretteren som er useriøs, siden denne oppdretteren informerer om svakheter i rasen, om sykdommer, om enkelte individer med vanskelig gemytt og at dette er en rase som krever mye trening og/eller stell.

Kennelnavn

Et kennelnavn er et registrert og betalt varemerke og ikke noe sikkert merke for kvalitet. Ofte er det slik at de som er minst seriøse aldri har et kennelnavn. Det finnes oppdrettere med fokus på profitt – både med og uten kennelnavn.

Kunnskaper, interesse og et mål

Ikke vær redd for å stille spørsmål! Ingen spørsmål er for dumme. Legg merke til at fra den virkelig erfarne oppdretteren får du ofte ingen klare og ”enkle” svar. Denne oppdretteren vet at det ikke finnes en regel uten unntak. Han/hun vet at problemhunder og syke hunder dukker opp uansett hvor mye man prøver å unngå dem. Mye er avhengig av både eieren og den aktuelle valpen. Inger valper er lik. Ingen kjøpere er lik. Spørsmål du kan stille er: Er dette en rase som passer for en førstegangs hundeeier? Går rasen godt overens med barn? Hvordan er det med krav til trening og mosjon? Har rasen jakt- eller gjeteregenskaper? Er det mye pelsstell? Hvilke sykdommer er de mest vanlige på rasen?

Dersom du får rosenrøde svar og blir fortalt at dette er den perfekte rase og at det knapt finnes sykdommer på den, bør du være på vakt, for alle raser har sine sterke og svake sider både når det gjelder egenskaper, sykdommer og krav til trening og stell.

Still spørsmål om avlsdyrene og kombinasjonen. Dersom kullet tilfredstiller raseklubbens avlskrav, bør det finnes på klubbens valpeformidling. Noen klubber har strenge krav, andre har knapt noen. Hvilke krav som stilles finner du på klubbens hjemmeside. Dersom kullet ikke finnes på klubbens valpeformidling må du bruke litt ekstra tid på å sjekke at avlsdyrene har de helseundersøkelser og premieringer som de bør ha. En seriøs oppdretter er lojal til de krav som raseklubben stiller. Be om å få framlagt dokumentasjon på premieringer og helseundersøkelser!

Still spørsmål om hvilke mål oppdretteren har med kullet. Finnes det en plan bak kombinasjonen? Sjekk ekstra nøye dersom oppdretteren bruker sin egen eller naboens hannhund. Det kan være en fornuftig kombinasjon, men det kan også være en oppdretter som ikke vil bruke unødvendige utgifter. Hva gjør oppdretteren med sine egne hunder? En oppdretter som har de samme interessene som det du har, vil som regel velge avlsdyr og gjøre kombinasjoner som kan gi valper med de egenskapene som du er på jakt etter.

Useriøse oppdrettere har ofte fokus på enkeltindivider i valpens stamtavle. Den viser kanskje til topp premieringer på noen av besteforeldrene eller på hunder lenger bak i stamtavla. Husk da på at valpen er mest i slekt med sine foreldre. Er ikke de bra, er det mindre sjanse for at valpen blir bra. Men det er heller ikke så enkelt at man tar en champion og parrer med en annen for å lage nye champions. Premieringer er ikke arvelig, egenskaper er det. Det som er viktig er at avlsdyrene passer sammen, at foreldredyrene er valgt med omhu. Dessuten kan også hunder med championtitler ha feil og mangler som gjør at de ikke bør brukes i avl.

Den seriøse oppdretteren stiller spørsmål og følger opp sine valpekjøpere

Du får kanskje spørsmål som: Hvilke mål har du med hunden din? Hvordan har du tenkt å løse problemet med en valp og en lang dag borte fra den på jobb/skole? Har du barn i familien? Har du tenkt over pelsstellet? Har du planer om å delta på kurs?

Den seriøse oppdretteren vil gjerne holde kontakten med deg også etter at valpen er levert. Dette kan være vanskelig å sjekke opp før kjøp, men du kan spørre andre valpekjøpere som har valp fra den samme oppdretteren. Den seriøse oppdretteren gir deg, dersom du spør, navn på valpekjøpere som bor nær der du bor, eller som du kan ringe til.

Hvordan har valpene det?

Den seriøse oppdretteren bruker mye tid og penger for at valpene skal ha det best mulig. Det blir brukt tid på å prege valpen på mennesker. Det er ikke alltid så mye som skal til, det viktigste er at det gjøres ofte og at valpen får litt kvalitetstid alene sammen med mennesker. Om valpen vokser opp ute i et eget hundehus eller om den vokser opp inne i huset er ikke alltid det avgjørende. Man kan godt bli dårlig preget dersom man ikke tas ut alene, bare går i en valpebinge på kjøkkenet sammen med resten av kullet. Det kan også bli alt for mye leven og håndtering for en valp som vokser opp i en meget aktiv familie.

Sjekk at valpene har det rent og at de er rene, at de er sosiale og tar kontakt med besøkende og at tispa har et gemytt som du liker. Det er også viktig at du og oppdretteren kommer godt overens. Da kan du få hjelp lenge etter at valpen er levert.

Midlertidig registrering, veterinærattest og kjøpekontrakt

Dersom du kjøper en valp som er midlertidig registrert vet du at alle papirer for registrering er i orden og at oppdretter har betalt registreringsavgiften til Norsk Kennel Klub. I tillegg må du passe på at valpen leveres med en kjøpekontrakt og en fersk veterinærattest.

En seriøs oppdretter hjelper deg å velge valp

Den gjør det ikke så enkelt at førstemann til mølla får velge valp først. Den lar ikke en valpekjøper velge utelukkende med bakgrunn i valpens farge og tegninger. En seriøs oppdretter vet at det er viktig at valp og eier passer sammen og hjelper deg med å velge valp.

Kjennetegn på en useriøs oppdretter

De har valper fordi Lady er så deilig hund. Kanskje vil de gjerne beholde en valp etter henne. Dessuten har de hørt at alle tisper har godt av å ha et valpekull. De har valper fordi barna har godt av å følge et valpekull fra fødsel til levering.

De har valper fordi de vil tjene penger. De sparer penger der det er mulig. De unngår å bruke hannhunder der de må betale en høy parringsavgift. De lar være å premiere tispa og de gjør ikke de helseundersøkelser som de burde. De registrerer kanskje ikke valpene. De fôrer billig. De har ofte mange kull i året og tispene har mange kull i løpet av livet.

De produserer blandingshunder som de selger for høy pris, ofte til uvitende valpekjøpere som ”designerhunder” og ”doodler”. Det er fokus på spesielle tegninger eller at hundene er allergivennlige. Disse blandingshundene arver av en eller annen merkelig grunn ingen av de svakhetene som rasene bak dem har, bare de gode sidene nedarves… De oppgir at disse blandingsvalpene ofte har minimalt med sykdommer og andre problemer. Sannheten er ofte at blandingshunder sjelden blir rutinemessig helseundersøkt. Sannheten er at blandingshunder sjelden blir mentaltestet og stilt på prøve. Det finnes ingen standard som angir valpens størrelse, farge, gemytt og bruksegenskaper. Det er med andre ord vanskelig å reklamere på en blandingshund, for hva skal reklamasjonen begrunnes i?

Velg mest mulig sikkert

Prøv å finne en seriøs oppdretter. Prøv å finne en valp fra en kombinasjon med lav innavlsgrad. Innavlsgraden på kullet kan lett finnes på dogweb - spør en aktiv hundeeier om å hjelpe deg. Prøv å finne en valp som har foreldre med mange gode og kjente egenskaper både når det gjelder helse, gemytt, bruksegenskaper og utseende. Prøv å finne en valp som får en best mulig start i livet når det gjelder fôring, stell og preging. Da er sjansen stor for at du får den hunden som du virkelig ønsker deg.

Sist oppdatert 11.06.2019 kl. 08:53